Lån uten sikkerhet – alt du må vite om renter

Lån uten sikkerhet er alle former for lån hvor bankene ikke tar pant i en eiendel, slik som bolig eller bil. Bankene krever heller ingen egenkapital for å innvilge lånet. Siden bankene ikke har en garanti for lånet tar de en høyere risiko. Dette kompenseres med at du som låntaker må betale en høyere rente. Dagens sammenligning viser at den laveste renten på forbrukslån er på 8,9 %. Den høyeste er på over 20 %. Ser vi på kredittkort starter rente på 15 %. De dyreste kredittkortene har en effektiv rente på nærmere 30 %.

  • Forskjeller på effektiv og nominell rente
  • Lån uten sikkerhet kan ha rentefri periode
  • Hvor høy rente du får avhenger av din personlige økonomi

Nominell rente

Når vi snakker om den nominelle renten, viser dette til grunnrenten. Dette er hva banken tar betalt for å låne deg penger. Når bankene setter grunnrenten, følger den ofte styringsrenten til Den Norske Bank. Faktorer som også spiller inn er risiko og inflasjon. Personer med høyere inntekt og lav grad av gjeld utgjør en mindre risiko for bankene, og får en lavere grunnrente. Når bankene kommer med lånetilbud inkluderes både nominell og effektiv rente. Slik ser du hvor mye av renteutgiftene som er rene renter, og hvor mye gebyrer og andre kostnader utgjør. De faktiske utgiftene på lånet utgjør mer enn bare grunnrenten.

Gebyrer på lån uten sikkerhet

Alle former for lån har gebyrer. Det er etableringsgebyrer når du etablerer låneforholdet i banken. Du har termingebyrer og administrative gebyrer. Noen krever også depositumsgebyrer. Hvor mye de enkelte gebyrene utgjør, varier fra bank til bank. En trend vi ser er derimot at småbankene har lavere gebyrer enn de store bankene. Etableringsgebyrer kan være på noen hundre kroner, eller over tusen kroner. Dette er en engangssum, og trekkes ofte fra lånebeløpet du får utbetalt. Låner du for eksempel 100 000 kroner, og etableringsgebyret er 1 000 kroner, får du utbetalt 99 000 kroner. Termingebyrer betales månedlig, og ligger på alt fra 35 til 70 kroner.

Effektiv rente

Den effektive renten viser hvor mye lånet kommer til å koste, inkludert grunnrente og alle gebyrer. Denne satsen vil derfor være høyere enn nominell rente, avhengig av hvor mye du må betale i gebyrer. Noen banker krever flere gebyrer enn andre, så når du vurderer lånene må du alltid se på effektiv rente. Denne avgjør hvor mye de totale kostnadene på lånet vil bli. Effektiv rente på usikret gjeld blir beregnet ut i fra det resterende skyldige beløpet. Hvor lenge du betaler ned på et lån, vil også være med å avgjøre hvor høye rentekostnadene dine blir totalt sett.

Sammenligning av lån uten sikkerhet

Forbrukslån har høye renter og store variasjoner. Derfor anbefaler vi at du sammenligner lånetilbudene, før du tar opp lån. Dette kan du enkelt gjøre hos en låneportal eller sammenligningsside. Når du sammenligner må du ikke se for mye på det månedlige beløpet. Selv om det er hyggelig med et lavere beløp, vil det gjøre lånet dyrere. Effektiv rente er det første du må undersøke. Har flere banker de samme satsene kan du sjekke hvor mye du sparer ved å redusere nedbetalingstiden. Noen banker øker renten når du korter ned nedbetalingstiden, det er verdt å notere seg. Sjekk også vilkårene til tilbyderne, og om de kan tilby forsikring.

Kort oppsummert om lån uten sikkerhet

Lån uten sikkerhet er det lånet med den høyeste renten i Norge. Det er også den formen for gjeld som har økt raskest de siste årene. Med høye rentesatser, er det en risiko å ta opp slike lån og kreditter. Men det kan også være nødvendig. Kredittkort har en fordel, sammenlignet med forbrukslån. Nemlig en rentefri periode. Trenger du penger for en kort periode, kan kredittkort være løsningen. De fleste kredittkort tilbyr en rentefri periode på mellom 20 og 60 dager. Noen tilbyr også hele 90 dager rentefritt. Dette gjør det billigere for deg, for kostnadene vil ikke øke så sant du betaler ut skyldig beløp innen fristen.

Forbrukslån – effektiv rente vs. nominell rente

Når du tar opp lån i banken, må du betale tilbake med renter. Vi kan se på renter som en betaling til banken for å låne deg penger. Grunnrenten er tredelt, og blir fastsatt av forskjellige faktorer. Det er hva bankene tar seg betalt for å låne bort penger. En godtgjørelse for risikoen de tar, ved å låne deg penger. Og det dekker opp inflasjon. Summen av disse utgjør grunnrenten, og blir også påvirket av Den Norske Banks styringsrente.

Nominell rente

Når vi snakker om renter, viser vi til to forskjellige renter. Nominell rente, også kalt grunnrenten, og effektiv rente. Nominell rente er grunnrenten, altså kostnadene på lånet. Denne bestemmes av bankenes krav til godtgjørelser for å låne ut penger. Hvor høy, eller lav, rente du får tilbud om, avhenger av risiko. Har du god lønn og lite gjeld er du en sikker betaler. Banken tar dermed en lavere risiko ved å låne deg penger, og du får en lavere rente.

  • Nominell rente er kun grunnrenten
  • Justeres etter risiko og styringsrente
  • Oppgis som en årlig sats

Effektiv rente

Effektiv rente er grunnrenten pluss alle ekstra gebyrer og tilleggskostnader. Når vi snakker om den effektive renten, snakker vi om de faktiske kostnadene rundt lånet. Denne satsen inkluderer alt fra etableringsgebyr, til termingebyr og administrasjonsgebyr. Hvor mye du må betale i effektive renter bestemmes altså av to faktorer; grunnrenten og bankenes gebyrer. Hvor høye gebyrer bankene tilbyr, varier fra bank til bank. Noen har bare etableringsgebyrer, andre har hele pakken. Dette påvirker renten og hva totalsummen for lånet blir etter nedbetaling.

  • Effektiv rente er høyere enn nominell rente
  • Viser de faktiske kostnadene
  • Effektiv rente er viktig å sammenligne

Rentesatser på forbrukslån

Rentene på forbrukslån er høye, uavhengig av om vi snakker om nominell rente eller effektiv rente. Siden bankene ikke stiller krav til sikkerhet eller egenkapital løper de en høyere risiko. Dette kompenseres med høyere rente. Hvor høy eller lav rente du får tilbud om, avhenger av din økonomi. Sikker økonomi gir lavere rente, usikker økonomi gir høyere rente. Dagens oversikt viser at de billigste forbrukslånene har effektiv rente fra 8,9 %. Mens de dyreste starter på 14,9 %.

Dette er bare et tilbud fra bankenes side, og ikke nødvendigvis det du får. Når bankene vurderer en lånesøknad, vurderes den etter individuell økonomi. Søker du alene er det din personlige økonomi som vurderes og scores. Har du en medsøker vil vedkommende sin økonomi bli vurdert på lik linje. For å få innvilget den laveste renten, som fremdeles er høyere sammenlignet med andre lån, må du ha en stabil og god økonomi. Ingen betalingsanmerkninger, og fast inntekt hver måned.

Ofte stilte spørsmål og svar

Hva er forskjellen på nominell og effektiv rente?

Forskjellen er hva som inkluderes i de ulike rentesatsene. Mens den nominelle renten kun viser grunnrenten, inkluderer effektiv rente alle gebyrer og tilleggskostnader. Dette gjør at denne lånesatsen blir høyere enn nominell rente. Når du skal sammenligne lånetilbud må du sammenligne den effektive renten. Vil du vite hvor mye gebyrer utgjør kan du sammenligne rentene; trekk nominell rentesats fra den effektive.

Kan jeg bruke forbrukslånet på hva jeg vil?

Ja, det kan du. Bankene stiller ingen krav til hva pengene skal brukes på, med unntak av refinansiering. Når du søker, kan du bli bedt om å opplyse hva lånet skal brukes til. Dette er kun en formalitet, og blir ikke vurdert i lånesøknaden. Populære bruksområder for forbrukslån er oppussing, dekke opp uforutsette utgifter, ferie og faktisk shopping.

Kan jeg betale inn mer enn avtalt

Med forbrukslån har du en fleksibel nedbetalingsplan. Når det er sagt, så må du alltid betale minstebeløpet. Men om du har muligheten til det, anbefaler vi å betale ekstra. Alt over minstebeløpet blir regnet som avdrag og direkte på nedbetaling av gjeld. Jo mer du betaler, dess fortere blir du kvitt lånet. Raskere nedbetalingstid betyr også lavere totalbeløp.

Hvem bør ikke ta opp lån uten sikkerhet?

Lån uten sikkerhet har høyere rente, som kompenserer for bankenes manglende krav til sikkerhet og egenkapital. Når bankene ikke krever sikkerhet tar de en større risiko, noe som betyr høyere rente for deg. Lån med høy rente utgjør en større risiko for din private økonomi, men fordelen med forbruksgjeld er at renten stort sett holder seg på samme nivå. Hvor risikabelt et forbrukslån er for deg avhenger av din personlige økonomi, hvor mye du har i inntekter og utgifter, og hva slags arbeidssituasjon du befinner deg i.

Kriterier for innvilgelse av lån uten sikkerhet

Ulike banker har ulike kriterier for hvem de låner ut penger til. Faktorer som påvirker om du får lån er alder, inntekt og betalingsanmerkninger. For å kunne ta opp lån i Norge må du være minst 18 år gammel, og være norsk statsborger. Du må ha fast inntekt. Minstekravet varierer fra bank til bank. Noen krever kun 120 000 kroner i årlig inntekt, mens andre igjen krever 200 000 eller mer i årlig inntekt. Har du betalingsanmerkninger, bør du få disse slettet før du søker.

Statsborgerskap påvirker renten, mer enn det påvirker mulighetene for å få lån. Men på den andre siden må du ha bodd i Norge i minst tre år for å få lån. Et alternativ er hvis du har jobbet og skattet til Norge de siste tre årene. For at lånesøknaden i det hele tatt skal bli vurdert må alt dette være i orden. Du kan ikke søke om mer enn fem ganger din personlige inntekt, og du må ha evne til å betjene lånet over en bestemt periode.

  • Kriterier som alder og inntekt varierer fra bank til bank
  • Noen har også en øvre aldersgrense
  • Du kan ikke ha lengre nedbetaling enn fem år

Uoversiktlig økonomi

Selv om du innfrir kriteriene, er det ikke dermed sagt at du burde ta opp forbruksgjeld. For å kunne betjene gjelden må du ha fast inntekt, og du må ha orden på økonomien. Det hjelper ikke med god inntekt, om du bruker pengene på shopping og annet forbruk fremfor å betale regningene. Betalingsanmerkninger er en viktig faktor, når du skal søke om lån. Har du ikke kontroll over utgiftene, risikerer du å ta opp mer lån enn du kan betjene, som fører til en enda større problemer.

Med uoversiktlig økonomi, mener vi alle som ikke har kontroll på hvor mye de tjener og hvor pengene går. Du bruker uten å tenke, og er heldig hvis du sitter igjen med penger på slutten av måneden. Dette er ikke en ideell situasjon for å skulle betjene lån og kreditter. Et kredittkort er faktisk mer risikabelt enn et forbrukslån. For lånte penger går du tom for. Betaler du ned minstebeløpet på kredittkortet hver måned og fortsetter å bruke det, vil du ikke bli gjeldfri innen fem år.

Eksisterende dyre lån uten sikkerhet

Har du dyre lån fra før er det dårlig investering å ta opp flere lån. Du risikerer å sitte med flere lån enn du kan betjene, som igjen er ugunstig for fremtidig økonomi. Å ta opp for mye i lån påvirker ikke bare økonomien din i dag, men også fremover. Regelen om maksimalt fem ganger årsinntekten inkluderer alle lån, bolig, bil, studie og forbruk. Har du ikke bil og bolig fra før, kan du risikere å ikke få lån til kjøp om du har mye forbruksgjeld fra før.

Eneste grunnen til å ta opp mer usikker gjeld når du har gjeld fra før, vil være for å refinansiere gjelden. Da tar du per definisjon ikke opp mer gjeld, men samler det du har fra før. Siden reglene for refinansiering har blitt endret, er det vanskeligere å ta opp refinansiering uten å faktisk innfri kravene. Men det forutsetter fortsatt at du har en ryddig økonomi og muligheten til å betjene det nye lånet. For noen skal det ikke mer til enn refinansiering til, for å snu en dårlig økonomi.

  • Høy andel usikker gjeld kan ødelegge for bolig- og billån
  • Lang nedbetalingstid øker totalsummen
  • Risikerer å betale det dobbelt av hva du lånte

Usikker økonomi

Selv med en årlig inntekt over minstekravet, betyr ikke dette at du har en stabil og sikker økonomi. Jobber du deltid eller som vikar, vet du ikke alltid hvor mye du har i inntekt hver måned. Som student kan du også få innvilget kredittkort og handlekontoer, basert på at du får stipend og studielån. I praksis betaler du da lånte penger med lånte penger. For å kunne betjene et lån må du vite hvor mye du får inn hver måned, og at du har nok å leve for.

Er du usikker på hvor mye du får i inntekt hver måned, ikke ta opp lån med en bestemt nedbetalingsplan. Selv om du reelt sett kan betale den på gode måneder, skal du også betjene lånet i de dårlige månedene. Har du behov for en buffer tilgjengelig, kan et kredittkort med lav ramme være en mulighet. Da er du sikker på at du kan betale ned den lånte kreditten ved neste lønning, eller i alle fall før det begynner å løpe renter. Med riktig kredittkort kan denne perioden være opptil 90 dager.

Varierende inntekt fra måned til måned
Usikker inntekt fremover i tid

Lån uten sikkerhet til forbruk og ferier

Lån uten sikkerhet er ikke bare forbrukslån. Kredittkort og handlekontoer faller også inn under denne kategorien. Har du mulighet til å betale tilbake neste måned, kan utsatt betaling med kredittkort eller handlekonto være en mulighet. Men ikke benytt det kun for å benytte deg av det. Det er en dårlig investering, og kan føre til at du mister kontrollen. Ikke lån penger bare fordi du kan låne penger. Har du ikke penger der og da, la være å handle det. Det er veldig fristende å utsette betalinger, men det koster deg dyrt.

Har du sikker inntekt og lite lån fra før, er det ingenting som hindrer deg i å låne penger. Annet enn at dette er en fryktelig dårlig investering i din private økonomi. Å låne penger, eller øke rammen på kredittkortet bare fordi du har muligheten, er ikke lønnsomt i lengden. Det mange ikke er klar over, er at selv ubrukt kreditt regnes i dag som gjeld. Så er du en av de som ønsker å øke grensen på kredittkortet fordi du har muligheten, sjekk først om det er nødvendig.

Har du mange forbrukslån? En gjeldsordning kan være løsningen

Et forbrukslån er et usikret lån. Det betyr at banken ikke har sikkerhet i et objekt. Til sammenligning er et boliglån sikret, der har banken sikkerhet i boligen. Det betyr at banken faktisk kan selge boligen om du ikke oppfyller avtalen og tilbakebetaling. Dette er grunnen til at en usikret lån er dyrere enn et boliglån. Både renter og omkostninger kan være mange ganger høyere. Boliglån og forbrukslån er to forskjellige produkter med ulik pris.

Enkelt å få forbrukslån

Det har vært og kan fremdeles være enkelt å få et forbrukslån. Ofte fyller du bare ut en relativt enkel søknad på nettet. Samtidig kan du få svar i løpet av et par minutter, noen ganger i løpet av et døgn. For mange har dette vært en veldig enkelt og rask tilgang til mye penger. Om du har tenkt på det eller ikke, for mange kan det bli for mye å betale når alt skal tilbakebetales.

Fra 1. juli 2019 har det blitt noe vanskeligere å ta opp mer lån enn det du kan håndtere. Da ble det nemlig innført et nytt gjeldsregister. I dette registeret er all gjeld til privatpersoner oppført. Dette kan den enkelte også sjekke selv. Hvis du søker om et lån, vil banken sjekke hvor mye gjeld du har fra før i dette registeret. Søknaden din kan avslås om banken mener at du ikke vil klare å betjene det du søker om.

  • Mange har for mye forbrukslån
  • Gjeldsregisteret har som formål å gi oversikt og færre betalingsproblemer

Les mer om forbrukslån på forbrukslån.no/

Når du har problemer med å betale gjelden din

Hvis du ser at inntekten din ikke er stor nok til å betjene den gjelden du har, bør du raskt ta grep. Sørg for å skaffe deg oversikt over alle inntekter og utgifter. Det kan være lurt å sette opp et budsjett. Dette bør være realistisk heller enn optimistisk. Hvis du skjønner at disse problemene vil vare over tid, er det på tide å ta kontakt med kreditorene dine, altså dem du skylder penger. Å ta kontakt tidlig kan være et smart grep.

Det at du selv tar kontakt kan også spare deg for store summer. Kanskje kan banken gi deg betalingsutsettelse eller avdragsfrihet en periode. Dette kan spare deg for renter og gebyrer. Om du lar det skure og gå kommer det fort inkassoomkostninger i tillegg. Da er det fort snakk om store penger. Be kreditorene om litt tid slik at du kan skaffe deg den oversikten du trenger. Vær ærlig og si at du har problemer. Husk at de er profesjonelle.

Hva du kan gjøre?

Det er lurt å se på hvor du kan spare penger. Kanskje har du abonnementer du ikke må ha. Kanskje du bruker for mye penger på klær eller mat. Når du skaffer den fulle oversikten, er det også lettere å se hva du kan endre på. I ordtaket heter det at «mange bekker små blir til en stor å», og det stemmer. Har du sjekket om du betaler for mye for forsikring eller telefon? Det finnes nettsider som kan gjøre dette lettere.

  • Små grep kan få stor virkning
  • Tenk på både inntekter og utgifter
  • Få oversikt over egen økonomi
  • Søk hjelp om du ikke klarer å ordne opp selv
  • Ta kontakt med dine kreditorer så fort som mulig
  • Å utsette problemene kan koste deg dyrt
  • Sjekk gjeldsregisteret om du er usikker på gjelden din

Tenk også litt på inntekten. Har du mulighet til å jobbe mer, eller kanskje ha en ekstrajobb? Det er ikke sikkert at det kreves så mange timers arbeid for å gjøre en forskjell. Et nettsøk kan vise deg mulighetene . Husk på at dette er noe du kanskje må gjøre over tid, prøv å være realistisk. Noen har mulighet til å låne penger privat ti lav eller ingen rente. Andre kan få forskudd på arv. Husk uansett at det du låner skal betales tilbake.

Hvor kan du få hjelp?

Alle norske kommuner skal tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere. Informasjon om dette kan du finne på din kommunes hjemmeside eller på telefon. Dette tilbudet er gratis. Det er også mye nyttig informasjon å finne på nettet, og kanskje også i din lokale bank. Noen ganger kan gode råd være dyre, men de kan også være helt gratis. Det er lurt å tenke seg om to ganger før du avtaler å betale for hjelp til å ordne opp i egen økonomi.

Om du velger å få rådgivning eller ikke, det finnes en løsning om du har langvarige økonomiske problemer. Mange kjenner begrepet «gjeldsordning». Det finnes to forskjellige former for gjeldsordning. Disse kalles frivillig og tvungen gjeldsordning. Det er nok noen som ser på dette som en enkel løsning, det stemmer ikke. Det kan likevel være en god og ikke minst langvarig løsning for noen. Om du over tid har problemer med å betale gjelden din kan dette være et alternativ.

Gjeldsordning

En gjeldsordning er rett og slett en avtale mellom deg og dine kreditorer. En frivillig avtale er en avtale du gjør med dine kreditorer uten innblanding fra andre. Det kan være lurt å begynne med å prøve å få til en slik avtale. Om du senere søker om tvungen gjeldsordning kan du vise til at du faktisk har prøvd å få det til. Det er derfor lurt å gjøre dette skriftlig for å ha dokumentasjon til senere bruk.

Tvungen gjeldsordning

Hvis du ikke oppnår enighet med kreditorene dine, kan du søke namsfogden om tvungen gjeldsordning. Namsfogden bestemmer hvis du og kreditorene dine er uenige. Hvis søknaden blir innvilget får du en avtale om tilbakebetaling av gjelden din. Avtalen innebærer at du må leve på et stramt budsjett så lenge ordningen varer, vanligvis fem år. Hvis du ønsker endringer i avtalen, må du søke namsfogden om det. . Når avtaleperioden er over slettes det som eventuelt er igjen av gjelden din..

  • Det finnes hjelp om du har langvarige problemer
  • Det finnes to ulike former for gjeldsordning

Undersøk muligheten

Det kan skje ting som gjør at økonomien endrer seg dramatisk. Om du opplever dette bør du ikke nøle med å ta tak i problemet. Noen ganger kan det løses med små grep, andre ganger kreves langsiktige planer og løsninger. Hvis du har store problemer med å betale gjelden din over tid kan gjeldsordning være noe for deg. Det kan også høres fristende ut at restgjelden blir slettet når avtaleperioden er over. Husk likevel på at tvungen gjeldsordning normalt bare blir innvilget en gang.